Mer Syklon
U. Fyseli (Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer 19. September 1986)

Jeg har med interesse fulgt med i diskusjonen omkring den såkalte Syklon i Øyerfjellet, bl.a. en artikkel signert av Erni Gustafson. Artikkelen er skrevet på svensk, noe som er med på å gi det hele et mer kosmopolitisk preg.
Den inneholder også en del spennende fremmedord. Man merker seg Gustafsons store begeistring for "fenomenet" i Slåsæterlia, men når det sammenlignes med Versailles går vel Gustafson for langt? At forfatteren er inne på Stonehenge i sammenligningen kan man forstå (bortsett fra aldersforskjellen, ½ kontra 4000 år) for så vidt som det stort sett dreier seg om sten på begge steder, men når Wood-arkitektenes Royal Crecent også er med i sammenligningen er vi ikke riktig med. Tenker forfatteren på forskjellen i størrelse? (R.C. 4-500 meter langt).
Det finnes i Norge (vel også i Sverige?) en mengde mennesker som oppholder seg i fjellet så snart de har en stund, sommer som vinter vandrer de rundt og ser på de samme stenene, de samme nutene og kollene, mosen og eineren, uten å bli trette av det og uten å ønske seg noe annet i stedet.
Mange av dem har ikke engang vært i Versailles, men på Neverfjellet har de vært mange ganger, og beundret elementenes uendelig varierende utstillinger, solspill, snøkav, vind og regn. Felles for de fleste av disse er at de stiller seg negative til at deres fjell skal "dekoreres" med ymse moderne kunst. Selv om de derved erkjenner sin gammeldagse tenkemåte og - ifølge Gustafson - sin dumhet. (Sitat: "Mot Dumheten osv..") Ikke et vondt ord om guttene som har laget komposisjonen, vi får sikkert høre mer fra dem. Tross alt så kommer de bare med forslag til nye kreasjoner for den keiserlige garderobe. Og overlater til andre å pynte seg med dem.