Kunst i fjellet
Tankestreken (Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer 4. Juli 1986)

Jeg stålsatte meg forleden, og har således klart å være borte fra min barndoms grønne bygd en ukes tid. Derfor har jeg ikke fått fulgt nøye nok med i den pågående kulturdebatt som har hvirvlet omkring den gamle flistørka fra Lillehammer Dampsag som er plassert inne i Øyerfjellet. Det beklager jeg meget.
Jeg har nemlig noe jeg skal ha sagt, jeg, i denne sammenheng. Noe vektig. Jeg mener at dersom verden skal kunne utvikle seg, så må kunsten få full råderett over innmark som utmark. I min barndom for lenge, lenge siden, hadde vi noe som vi kalte kulturbeite. Det i seg selv var en form for kultur som baserte seg på bruk av forskjellige beiteroder basert på markens fruktbarhet i forhold til buskapens behov for friskt forinntak. Mens kjeglen ved Pellestova understreker steinens bevegelse, viste kulturbeite buskapens bevegelse gjennom det ene le etter det andre. Flott. Såvidt jeg vet var det ikke tilskudd fra Kulturdepartementet å få dengang. Men dette var egentlig ikke mitt hovedbudskap idag. Mitt hovedbudskap går nemlig til bygningsrådet. I Øyer. Min gode venn, formannen i bygningsrådet, og det store flertall i rådet, for den saks skyld, uttaler i vedtaks form at de ikke har noen videre greie på kunst. Det forundrer meg en smule. For har ikke Øyer bygningsråd gjennom en årrekke skapt et av høyfjellets mest usedvanlige kunstverk gjennom vedtak på vedtak? Hornsjø Høyfjellshotell, i sin tid landets største, bygget tilsynelatende i hytt og vær for vårt blotte øye, men sikkert styrt med sikker og trofast hånd fra bygningsrådets side. Her har bygningsrådet under sine mange ledere skapt et monument over sin egen kunstforståelse, et uutslettelig eksempel på en liberal holdning til landskapskunst som bryter med alle tradisjoner og gammel muggen bygningtradisjon. Å nei da, vi har gått foran i Øyer før, og vi gjør det gjerne igjen med flistørka fra Dampsaga. Og det faktiske er, at mens flistørka etterhvert skal fjernes fra fjellet kommer Hornsjø til å bestå. Trolig til evig tid. Ha en kulturell og rentefri sommernatt.