Kunst i Øyerfjellet
Anne-Lene Gaaserud (Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer 21. Juli 1986)

Grunnlaget for kulturrikdom i samfunn er allsidighet. I vårt samfunn dominerer kunst beregnet for salg og kunst laget på bestilling. Når så to kunstnere ofrer fysisk og psykisk innsats på et kunstnerisk uttrykk som hverken gir penger i pungen eller kan forventes å gi ære og berømmelse, så er det ingen grunn til å betvile at utgangspunktet, prosessen og det kunstneriske uttrykk er ei ærlig markering av to menneskers følelser og holdninger til mennesker og naturen.
Arbeidet fortjener derfor respekt, og vi er glade for at noen er villige til å utvide vårt kunstbegrep og styrke allsidigheten i vår kultur. Kunstverket er ei ytring i et samfunn vi ser på som fritt i forhold til mange andre samfunn. Når det så dannes aggressiv motstand mot at det snus noen få torver, flyttes en del steiner og utplasseres menneskelagde gjenstander som seinere skal fjernes, har vi da et fritt samfunn? Selvfølgelig skal de formelle sider av saken være i orden, men sjøl om det er begått en formell feil, så koster det vel Øyer kommune lite å vise velvilje og ansvar for at ytringer fritt får komme fram? Mer alvorlig er det at mennesker i samfunnet vårt har holdninger som gjør at de ikke kan akseptere og respektere andre menneskers ærlige virksomhet. Vi kan like eller ikke like kunstverket i Øyerfjellet, men det fortjener respekt og toleranse. Øyerfjellet er stort, kunstverket gjør ved sin beskjedenhet i størrelse og forsiktighet i materialbruk lite av seg. Gå derfor utenom dersom du er redd for at det skal gjøre deg vondt, men har du fremdeles litt av din naturlige, positive nysgjerrighet i behold, så ta deg tid til å studere og glede deg over noe nytt og spennende.