Syklonen på Slåsæterfjellet
Odd Erland Ellingsrud (Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer 1. August 1986)

Etter å ha kjørt inn på Slåsæterfjellet og gått i noen minutter, kunne jeg endelig ta kunsten på Slåsæterfjellet i øyensyn. De skarpe avisinnlegg om om metallskrap og vandalisme hadde gitt meg håpet om å finne noen uhyrlige kolosser.
I så måte var kunsten en skuffelse. To av de tre metalldelene var delvis nedmurt. Den tredje, en kjegle med høyde på omkring to meter, stod oppe på bakken bardunert med tau. Sammen med andre mindre deler laget av tre, dannet installasjonen geometriske figurer i naturen. Så vidt jeg har forstått skal utstillingen stå i to år. "Gamle er fjellene - lenge har de ligget - skapt av en kunstner som forstod seg på slikt - og uberørt siden" skriver H. Brendengen. Men vi har vel sannelig også gjort vårt for å pynte på skaperverket. Vi pryder våre fjell med bilveier, hoteller, fjellanlegg, høyspentmaster o.s.v. Stadig nye områder bygges ut. Øyerfjellet har fått rikelig. Det er påfallende at enkelte ikke ser dette og griper sine skarpe penner i affekt. Ikke før de nå på sin vei over Slåsæterfjellet oppdager Syklonen. For disse har kunsten i Slåsæterfjellet gjort mer enn å flytte grenser. Det har gitt dem synet tilbake. Det er mer enn kunst - det er et under.